Til læreren:
Spikerbrettet eller pluggbrettet er et enkelt hjelpemiddel som er godt egnet til eksperimentering innen geometri, og kan by på mange spennende oppdagelser. Spikerbrettet - noen kaller det for geoboard - har mange fordeler i forhold til andre måter å representere geometriske fenomener på. Bruker vi strikk til å lage figurer, er det lett å forandre fasong, størrelse og form, noe som ville ha tatt lang tid om en skulle ha tegnet figurene om igjen. Omformingsprosesser blir også mer håndfaste når de kan utføres på spikerbrettet, og det gir en helt annen forståelse av det som foregår.
På spikerbrettet finnes det mange muligheter. Vi begrenser oss til noen få, som vi håper kan gi inspirasjon til utvikling av nye oppgaver. Elevene kan også selv utfordres her. I tillegg til geometriske spørsmål kan vi også lage oppgaver fra kombinatorikken eller tallæren. Interesserte henvises til boken "Using Geoboards", An ATM Activity book, Association of teachers of Mathematics, 7 Shaftsbury Street, Derby DE38YB, (1992) eller Viggo Hartz: Geoboard - sømbræt, aktiv matematik, Gonge Danmark.
Kommentarer til noen av oppgavene:
Oppgavedel A er en slags innførings- eller oppvarmingsdel. Her blir elevene kjent med spikerbrettet.
I oppgavedel B arbeider elevene med former. Nye begreper kan introduseres her. Kjente begreper kan repeteres etter behov.
I oppgavedelene C, D og E dreier det seg om symmetriavbildninger. Disse er lette å arbeide med på spikerbrett.
Del G er viet vinkler. Elevene arbeider med vinkelsummen i forskjellige mangekanter og kommer frem til generelle formler på forskjellige måter.
Oppgavedel H er omfattende. Her arbeides det med areal. Spikerbrett egner seg spesielt godt til dette, og elevene kan selv kontrollere sine svar ved å telle ruter eller dele figurene i mindre deler eller utvide dem og beregne flaten av de overskytende figurene. På den måten blir arbeid med areal noe annet enn bare å gange sammen lengden og bredden av rektangler. En av oppgavene omhandler den såkalte "prixformelen". Arealet A av en figur knyttes til antall indre spiker i, og antall randspiker u, på en forbløffende måte. Formelsammenhengen blir til slutt: F = u/2+i-1.
I oppgavedel J brukes spikerbrettet til å arbeide med Pytagoras. Den praktiske tilnærmingen med spikerbrett kan gi ny innsikt i Pytagoras' setning, og bruken av kvadratrottegnet vil også kunne bli mer meningsfylt for elevene gjennom denne tilnærmingen.
I del K arbeides det med oppgaver der figurer begrenset av flere strikker blir presentert. Disse kan fungere som små nøtter som krever en del problemløsningsferdigheter.